– Det finnes alltid en utvei, sier Kjersti Marken som i den underfundige tekstsamlingen Alle skruer løs har satt sammen små fortellinger om livet, og om livets kilevinker og det som går litt på skjeve.

En venn satte henne på sporet etter en lang og dyp samtale om livet.

– Han sa til meg at jeg burde skrive, «og bruk gjerne litt magi», sa han. Jeg tenkte han var gal, smiler Marken.
På den tiden jobbet hun som prestevikar i Nordland og møtte mennesker i livets forskjellige situasjoner. Dermed begynte historiene plutselig å bli til i hodet hennes.

– Min inspirasjon i skriveprosessen har vel egentlig vært selve livet og livets kilevinker. Da datteren min døde i 2014, trodde jeg livet var slutt. Jeg trodde jeg skulle dø selv. Men jeg gjorde ikke det. Jeg hadde jo flere å leve for, familie, venner og interesser. Så da jeg jobbet som prestevikar i Nordland og begynte å finne fotfestet igjen, begynte historiene å dukke opp.
Gamle og nye venner har inspirert meg, og egentlig gitt meg historiene sine som jeg så har omarbeidet til allegorier, forklarer forfatteren.

Marken mener at de aller fleste kan ha godt av å tenke igjennom hvordan de fremstår overfor andre. I boka kan de hente tips til akkurat dette. I målgruppa for boka er også familieterapiarbeidere, psykologer, leger og prester. Men i aller høyeste grad «vanlige mennesker».

– De fleste av oss opplever en kilevink fra livet før eller senere. Da håper jeg boka kan være til oppmuntring og vise at det faktisk er mulig å reise seg. For livet handler ikke om ikke å falle, men om å reise seg igjen.
 

Marken beskriver seg selv som en veldig sammensatt person.

– På den ene siden er jeg kjempesosial og elsker å være sammen med mange mennesker, som den store familien min. Den har jeg forøvrig utvidet med mange forskjellige miljøer. På den annen side trives jeg veldig godt i eget selskap, gjerne sammen med katten, da, og koser meg når jeg er alene.
Marken har jobbet mye med formidling, blant annet som predikant. Hun har også spilt en del amatørteater og vært med mange år i Maridalsspillet.
– Siden ungdomstiden har jeg fått lov til å være organist i kirker rundt omkring, både som fast ansatt og vikar. Selv om jeg ikke har noen formell organistutdannelse, opplever jeg det flott å få være med på å «fargelegge» dagen med toner, for eksempel i bryllup, begravelser og gudstjenester, forteller debutanten.
De siste årene har hun blitt enda mer fascinert av vikingene og vikingtiden.

– Dette var en interesse jeg delte med min yngste datter. Da hun døde, måtte jeg finne en hobby å fylle de tomme timene med, så nå er jeg engasjert i vikingmiljøet i Tønsberg, rundt kopiene av vikingskipene Oseberg og Klåstad.
 

Når hun nå debuterer med en samling korte tekster, kall det gjerne noveller eller fabler, er det naturlig å spørre om hva som er budskapet i boka.
– Budskapet er at det alltid er en utvei. Som i historien om Isfjell, hvis du ikke kan komme opp, og ikke bort, så gå under – eller igjennom. Du sitter igjen med arr og sår, men du kan sette deg og dingle med beina og drikke kaffe og nyte livet etterpå. Alle historiene er fiksjon og alle er hentet fra virkeligheten. Av Jesus har jeg lært å fortelle i lignelser, så dette er opplevd liv – ikke alt er mitt liv, men det er et forsøk på allegorier om hvordan vi opplever virkeligheten rundt oss. Om jeg kan hjelpe en person til å komme bort fra isfjellet, så har jeg oppnådd målet med skrivingen, sier Marken.
 

Alle skruer løs utgis på Publica. En begeistret Tore Skoglund har lest den, og sier: «Ja visst skal vi danse når Kjersti Marken byr opp til en pas de deux på livets dansegolv. Det kreves ingen gode danseferdigheter, bare stor nysgjerrighet på hvilken koreografi hun med sine erfaringer har valgt. Og hun leder deg elegant over parketten i både slow og ellevilt tempo som nesten tar pusten fra deg. En helt spesiell og interessant bok som anbefales på det varmeste. Den som ikke blir med i denne dansen må kanskje ha en skrue løs.»

Kjersti Marken utdyper:

– Dette er en bok som kan leses som eventyrbok på senga for barna dine uten at du forklarer allegorien, men også en arbeidsbok for en som jobber på et familievernkontor. Kanskje man kan lese en historie for et par som sliter i forholdet, så de kan få hjelp til å «se seg selv utenfra» og få justert dansen sin? Den er også en bok som kan leses i små doser, eller slukes på flyplassen mens du venter på neste fly fra Paris.
 

Forfatteren har mer på lager.

– Disse historiene lever sitt eget liv og dukker opp når jeg minst venter det. Jeg har mange flere på lager, for jeg har jo ikke stoppet med å snakke med folk. Jeg forteller deres historie, uten at de navngis og uten at noen trenger å vite hvem de er, men slik at andre kan kjenne seg igjen i deres historie. Håpet er at du kan tenke deg om neste gang du har lyst til å skrive noe stygt på Facebook, at du kan tenke på at denne personen kanskje har en bakgrunn du ikke vet om, som gjør at vedkommende oppfører seg slik han eller hun gjør. Så hvis boka kan gjøre at vi som leser den kan bry oss litt mer om hverandre, har jeg vunnet.