Ønsket om å fortelle noe, er en av de sterkeste drivkreftene når Elin Rognli skriver romaner. Nå er hun aktuell med sin femte bok: Anemones piano.

Anemones piano er en oppvekstroman fra sør i Østfold på 1960-tallet. Anemone er et utilpass barn, overvektig, overbeskyttet og mobbet. På utsiden er familien hennes helt vanlig, men mor har store ambisjoner for datteren sin. Så store er ambisjonene at de til slutt blir altoppslukende. Romanen tar også for seg gamle og moderne normer i ei brytningstid.

– Handlingen i romanen er lagt til den samme tidsperioden og området der jeg selv vokste opp, forteller forfatter Elin Rognli, som trådte sine barnesko i Halden, men som i voksen alder flyttet til Tromsø og videre til Kristiansand.

– Noe av meg selv må nødvendigvis ha blitt sydd inn i historien. Det er ingen selvbiografi, men jeg var opptatt av at romanen skulle være tidsriktig da jeg skrev.

Forfatter Elin Rognli nøler når hun får spørsmål om hvordan hun fikk ideen til boka.

– Nei, det er ikke godt å si … Det er i grunnen det vanskeligste spørsmålet jeg får. Det popper opp ideer hele tiden, men jeg må jo ha lyst til å fortelle historien! Så, da er vel det svaret. Jeg hadde lyst til å fortelle om Anemone, smiler Rognli, og tilføyer: – Drivkraften til å skrive en roman er et ønske om å fortelle noe. Det å kunne lage min egen fortelling, og på mange måter ta styringen i historien, er både skummelt og tilfredsstillende. Men, det hender ikke så rent sjelden at historien likevel styrer seg selv.

Anemones piano er hennes femte roman. Tidligere har hun utgitt En duft av ingefær, De sa det var en dans, Derfor er himmelen blå og Capella.

– Jeg har alltid skrevet, og mange har nok lest et og annet i diverse ukeblad hvor jeg skrev under pseudonym.

Hun er spent på mottakelsen Anemones piano får.

– Jeg håper selvfølgelig at mange har lyst til å lese boka. Det er vel derfor forfattere skriver, er det ikke? Ellers blir det jo som å synge i dusjen når man egentlig ønsker seg en konsertsal, humrer forfatteren.

– Det er ikke mangel på forfattere i Halden-distriktet, skulle jeg tro. Til og med Margit Sandemo bodde der ei stund. Men det er visst nok ikke så mange romaner fra tidsperioden jeg skriver om i Anemones piano.

Det er temmelig sikkert at det kommer flere bøker fra Elin Rognlis penn.

– Jeg må si jeg er i tenkeboksen. Det hadde jo vært spennende å få vite hvordan det går videre i livet med Anemone inn på 1980-tallet.

For mer informasjon om boka, klikk her!