Som leser er jeg alltid på utkikk etter de gode historiene, og det er med stor ydmykhet at jeg forsøker å skape dem selv. Skriving er ikke lett. Det er rett og slett arbeid, men å, så moro! 

Etter å ha skrevet to bøker om kystjenta Ellinor og reindriftssamen Andar, har jeg funnet ut at jeg elsker å skrive historier fra Nord-Norge. Det er en spennende landsdel som fortjener å utforskes, både i kunsten og rent fysisk. Landskapet og menneskene som bor der, føles friere og mer tilgjengelig, men menneskene også mer egenrådige og sta.

I «Gjennom mørket» drar vi – som i første bok – ut i verden, og fortellingen berører fortsatt spørsmål om identitet, vennskap og kjærlighet. Ellinor har begynt å bli voksen. Hun blir stadig mer bevisst på betydningen av familie og retten til å være den hun ønsker.

Som tittelen antyder, blir Ellinor og Andar dratt inn i hendelser som strekker dem til bristepunktet. Hvor mye kan et menneske tåle, og kan Ellinor leve med hemmeligheter som er både oppsiktsvekkende og grusomme?

Det har vært en sann glede å skrive denne historien, og karakterene står svært tydelige for meg. De er komplekse og sammensatte personer med egenskaper som gjør dem troverdige i mine øyne. Ellinor og Andar er begge lidenskapelige og sterke, men samtidig er de usikre og begår feil. Universet de lever i er unikt. Overnaturlige hendelser, steintroll og urgamle krefter bidrar til spenningen.

Det føles nesten litt trist å slippe historien nå, men jeg utelukker ikke at jeg kommer til å skrive videre en gang i fremtiden. Akkurat nå holder jeg på med en annen roman. Den er helt annerledes, men den har likevel en likhet med mine to første bøker: Den er også fra nord.