Marie Haglund Dahl tar opp skam forbundet med psykisk sykdom i sin debutroman Da jeg var ingen. - Jeg vil få fram at man som psykisk syk ikke later som man er syk; man later som man er «frisk». Det er dette folk misforstår, sier Dahl.

I boka møter vi Marigull, som sliter med en psykisk lidelse samtidig som hun forsøker å balansere studier og samliv med kjæresten. Det går galt.

-Jeg ville skrive en bok om et desperat forsøk på å leve et dobbeltliv; om å fremstå som helt frisk, når man egentlig revner på innsiden. Men går det egentlig an å leve med en psykisk lidelse som herjer, samtidig som man prøver å late som man er frisk? Hvor lenge kan man undertrykke seg selv og egne behov, før man revner i sømmene? Hvilke fordommer møter man i hverdagen som psykisk syk? Og hva er egentlig å være psykisk syk? Når er man syk nok til å kunne be om hjelp? spør Dahl retorisk.

Hun har selv lang erfaring som pasient i psykiatrien, og har virkelig fått kjenne fordommenes knusende påvirkningskraft.

-Utallige ganger har jeg følt at jeg ikke er verdig å få hjelp. Frykten for å møte tvil hos helsepersonell har noen ganger gått så langt at jeg ikke har våget å oppsøke hjelp når jeg virkelig har trengt det. På grunn av skam har sykdommen nesten tatt livet av meg.

Dahl påpeker at skamfølelsen rundt det å leve med en psykisk lidelse kan fungere som en ond sirkel.

-Tvilen andre har til sykdommen din kan fort «smitte» over på deg. Som psykisk syk er det lett å tenke at man ikke er verdig å få hjelp. «Usynlig sykdom» er like kompleks og individuell som at vi er ulike individer. Det som er vanskelig for deg, trenger nødvendigvis ikke å være vanskelig for en annen. Og selv om du ser helt «frisk» ut utad, er ikke dette nødvendigvis en indikasjon på hvordan du faktisk har det.

Marie Haglund Dahl er 27 år og er vokst opp i Oslo. Hun beskriver seg selv som en sensitiv sjel som kan være like fargerik som skyggefull.

-Jeg har alltid vært en drømmer, konstant på leting etter magi i et magiløst univers. Og jeg har en ekstrem innlevingsevne som fort kan gli over i vrangforestillinger hvis jeg ikke bremser ned ideene og fantasiene mine i tide. Helt siden jeg var liten har jeg hatt et brennende behov for å skape mitt kreative kaos om til malerier, tegninger og tekster.

Allerede som liten ønsket hun å bli forfatter. Nå er drømmen realisert.

-Jeg ville skrive den boken som jeg selv skulle ønske at jeg hadde lest da jeg var yngre: En bok om det å mestre en «helt vanlig» hverdag, men med en psykisk lidelse som gir utfordringer som kanskje ikke er «helt vanlige», og som derfor kan gjøre det ganske så problematisk å ha en «helt vanlig» hverdag, forteller Dahl..

Romanen er fiktiv, men Dahl har hentet inspirasjon fra sine ti år som pasient i psykiatrien.

-Handlingen er inspirert av personlige erfaringer og skildringer fra egne dagbøker. Mye av bokens innhold er skrevet på psykiatrisk avdeling, så jeg kan vel si at boken skildrer et veldig ærlig innblikk i hvordan et sykt sinn tenker.

Hun håper å slå i hjel myten om at man velger å være psykisk syk og at man later som man har det vanskelig.

-Jeg håper boken min gir et innblikk i hvor utfordrende det er å leve med så mye skam over egne utfordringer som psykisk syk, at man heller undertrykker egne behov og følelser i frykt for å fremstå «annerledes». Med boken håper jeg også å fjerne mye skam rundt det å være født med en arvelig psykisk lidelse som har gitt store utfordringer fra ung alder, og hvordan sykdommen påvirker livet, uansett hvor hardt man måtte prøve å fornekte at man er syk. For hvem er det som ikke bryr seg om hvordan man fremstår. Hvem bryr seg ikke litt om sin egen fasade. Noen bryr seg selvsagt mer enn andre. Men alle bryr seg. Alle bryr seg, i ulik grad, om hvordan man fremstiller sitt eget liv.

Marie Haglund Dahl har flere bøker på trappene.

-Jeg har mange bøker jeg vil skrive, og kan avsløre at jeg har flere bokprosjekter på gang, kanskje til og med en oppfølger. «Da jeg var ingen» blir nok ikke min eneste bok.

Da jeg var ingen utgis på Forlagshuset Publica.