May Sissel Vadla jobber som kommunelege og studerer til doktorgrad. At hun skulle få tid og lyst til å skrive roman, overrasket både henne selv og omgivelsene.

– Jeg er en lesehest og har alltid tenkt at jeg kunne like å skrive. Men foruten utallige kjærlighetsdikt på nødrim i tenårene, har jeg ikke skrevet noe før nå, smiler May Sissel Vadla, som er aktuell med romanen Det som sies høyt. Den er en vakker fortelling om sorg og savn, om nye og gamle forbindelser, om det å holde seg oppreist selv om livet trykker en ned.

– Tematikken og møtene mellom menneskene er til en viss grad inspirert av erfaringer fra både jobb og livet ellers, men historien er fullt og helt oppdiktet og er ikke min egen. Det var utrolig spennende å kunne skape en historie som jeg styrte helt selv. Fiksjonen stiller ingen krav, og historien kunne ta de vendingene jeg ønsket og personene kunne formes akkurat som jeg ville, sier den ferske forfatteren.

Tilfeldigheter

Det var tilfeldigheter som gjorde at hun begynte å skrive på romanen.

– En samtale med en venninne for halvannet år siden resulterte i et oppdrag om å oversette en engelsk sang til norsk. Følelsen av glede og flyt som kom når jeg satte meg ned og jobbet med teksten gav mersmak. Jeg tenkte derfor at jeg kunne forsøke å skrive litt. Jeg satte meg på loftet, nærmest i smug, og begynte på en fortelling, smiler Vadla.

Hun startet med en tanke om å skrive om en relasjon, men ble fort nysgjerrig på mannen i fortellingen, som utviklet seg til å bli hovedpersonen.

– Jeg lurte på hvem han var og hva han hadde opplevd, etter hvert som spørsmålene fant sine svar, formet det seg en historie. Jeg satt med følelsen av at jeg oppdaget en fortelling som allerede lå der.

Naken opplevelse

Vadla synes, naturlig nok, at det er vanskelig å vurdere eget arbeid. Derfor hentet hun inn hjelp i skriveprosessen.

– Jeg innså at jeg måtte eksponere meg og la noen lese det jeg hadde skrevet for å avgjøre om jeg skulle gå videre med prosessen. Det var en ganske naken opplevelse å skulle utlevere det man hadde sittet og konstruert alene på loftet hjemme. Heldigvis fikk jeg nyttige tips og god støtte, og bestemte meg derfor for å sende inn manuset til et forlag, selv om jeg visste at muligheten for å få gi ut en debutroman var forsvinnende liten.

Månedens høydepunkt

May Sissel Vadla er 35 år og bor i Årdal med mann og to barn. Hun er utdannet lege, og jobber for tiden som kommuneoverlege i Sola og som Ph.d.-student ved Universitetet i Stavanger. Utenom jobb og familie bruker hun tiden på venner og fjellturer. Bygda Årdal er omkranset av fjell, så hun bor på rett sted i så måte. Leseinteressen kom tidlig.

– Jeg har vært veldig glad i å lese fra tidlig barndom. Mor var lærer og leste mye for meg, og gav meg medlemskap i Barnas Bokklubb. Bokpakkene som kom hver måned var alltid et høydepunkt! Jeg leste meg gjennom det meste av skolebiblioteket og har fortsatt å bruke mye tid på bøker.

En grad av gjenkjennelse

Når Det som sies høyt nå er å finne i bokhandelen, håper hun at hennes egne lesere skal få like gode stunder som hun selv har når hun fordyper seg i litteratur.

– Mitt ønske er at romanen skal gi leserne noe av det jeg liker når jeg leser bøker: formuleringer man stopper ved, en fortelling som drar en gjennom boken og for noen en grad av gjenkjennelse. Dette er ikke en fagbok om hverken relasjoner eller sorg. Jeg tror det er like mange ulike opplevelser av sorg og savn, som det finnes mennesker. Denne boken er historien om en mann og hans opplevelser alene og sammen med menneskene han møter. Jeg håper noe av min skriveglede kan smitte over til leseglede hos de som leser boken.